1. Hjem
  2. Dokumenter
  3. Kretsguiden
  4. Organisering av kretsen
  5. Lov for særkrets

Lov for særkrets

LOVNORM FOR SÆRKRETSER/REGIONER 

Vedtatt av Idrettsstyret 23. oktober 2019. 
Vedtatt av styret i Norges Skiskytterforbund 14. mars 2021.  

LOV FOR [NAVN PÅ SÆRKRETSEN/REGIONEN] 

Sist endret [dato].  

I. INNLEDENDE BESTEMMELSER 

§ 1  Formål 

(1) Særkretsens formål er å arbeide for skiskytingens utvikling innen kretsen, og å fremme samarbeidet med idrettslagene. Kretsen skal bistå Norges Skiskytterforbund (heretter «særforbundet») i alle spørsmål som gjelder skiskyting innen kretsen.  

(2)  Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 

§ 2  Organisasjon 

(1)  Særkretser opprettes, sammenslås og oppløses av særforbundet, som også fastsetter særkretsens grenser.  

(2)  Særkretsen består av alle idrettslag innen særkretsens grenser som er medlem av særforbundet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Særkretsens grenser fastsettes av særforbundet. 

(3) Gjennom særforbundet er særkretsen et organisasjonsledd innen NIF. 

(4)  Særkretsen skal overholde NIFs og særforbundets regelverk og vedtak. NIFs regelverk gjelder for særkretsen uavhengig av hva som måtte stå i særkretsens egen lov. 

§ 3  Oppgaver 

Særkretsen skal [legg inn særkretsens oppgaver, f.eks.:  

  1. Representere særforbundet og bistå det i saker knyttet til den enkelte idrett. 
  2. Stimulere til samarbeid mellom de idrettslag som driver vedkommende idrett. Bistå idrettskretsen i spørsmål av felles interesse for flere idretter. 
  3. Godkjenne idrettsarrangementer, oppnevne nødvendige dommere, samt utarbeide terminliste. 
  4. Forestå særidrettsfaglig utdanning i samsvar med særforbundets planer.  
  5. Sørge for gjennomføring av kretsmesterskap, samt stimulere til annen idrettslig virksomhet med størst mulig variasjon og omfang. 
  6. Gi faglig bistand ved planlegging og bygging av idrettsanlegg. 
  7. Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister, og søke om økonomisk støtte fra særforbund og idrettskrets.]  

§ 4  Kontingent [og avgifter] 

(1) Kontingenten fastsettes av særkretstinget. 

[(2) Eventuelle konsekvenser av manglende betaling av kontingent/avgifter bør legges inn her. F.eks. om dette innebærer tap av møterett, stemmerett osv.  på særkretstinget.] 

II. TILLITSVALGTE  

§ 5  Kjønnsfordeling  

(1)  Særkretsen skal arbeide for en lik kjønnsfordeling ved valg/oppnevning til styrer, komiteer mv. og representasjon til ting. Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til ting, skal begge kjønn være representert. Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det ved valg/oppnevning av mer enn tre personer skal velges/oppnevnes minst to personer fra hvert kjønn. Bestemmelsen gjelder også der det velges mer enn ett varamedlem. Ansattes representant teller ikke med ved beregningen av kjønnsfordelingen. 

(2)  Ved valg/oppnevning til styrer, råd, utvalg/komité mv. i strid med bestemmelsen, skal styret innen én måned etter tinget sende ut innkalling til ekstraordinært ting der nytt valg foretas. Eksisterende medlemmer i det aktuelle styret, komiteen mv. blir sittende til nytt styre, komité mv. er valgt/oppnevnt. 

(3)  Ved representasjon må den delegasjon som møter oppfylle bestemmelsen, hvis ikke skal antallet representanter i den fremmøtte delegasjonen reduseres slik at den oppfyller bestemmelsen. Tinget kan likevel godkjenne den fremmøtte delegasjonen dersom det foreligger uforutsette forhold utenfor særkretsens kontroll. 

(4)  Idrettsstyret kan pålegge særkretsen å oppfylle bestemmelsen, herunder å innkalle til nytt ting eller foreta ny oppnevning. 

(5)  Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for et valg/oppnevning.   

§ 6  Valgbarhet og representasjonsrett for arbeidstaker 

(1)  Med arbeidstaker etter denne bestemmelsen menes person som: 

  1. utfører lønnet arbeid for et organisasjonsledd tilsvarende en stillingsbrøk på mer enn 20 %, eller 
  2. mottar mer enn 1 G i lønn/andre ytelser fra et organisasjonsledd i løpet av et kalenderår.  

(2) En arbeidstaker i et organisasjonsledd er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komite mv. i organisasjonsleddet eller overordnet organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får relevant ansettelse i et organisasjonsledd, plikter å fratre tillitsvervet ved tiltredelse av stillingen, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt.  

(3)  En arbeidstaker i et organisasjonsledd kan ikke velges eller oppnevnes som representant til ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som er arbeidstaker i det organisasjonsledd representasjonen skjer.   

(4)  Bestemmelsen er ikke til hinder for at organisasjonsledd gir de ansatte rett til å utpeke ansattrepresentant(er) til organisasjonsleddets styre.  

(5) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen, anses ikke som valgt eller oppnevnt.  

(6)  Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen for et valg/oppnevning. 

§ 7  Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til et organisasjonsledd 

(1) En person som har en økonomisk særinteresse i driften av et organisasjonsledd som overstiger 1 G i løpet av et kalenderår, er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse, i en juridisk person som har slik økonomisk særinteresse som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsleddet. Tillitsvalgt som får en slik økonomisk særinteresse, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet mv. er opphørt.  

(2) Person som i henhold til første ledd ikke er valgbar, kan heller ikke velges eller oppnevnes som representant til ting eller ledermøte i overordnet organisasjonsledd. Det kan heller ikke velges eller oppnevnes representant som har en tilsvarende tilknytning til det organisasjonsledd representasjonen skjer. 

(3) En person som er valgt eller oppnevnt i strid med bestemmelsen, anses som ikke valgt eller oppnevnt. 

(4)  Idrettsstyret kan, når det foreligger særlige forhold, gi dispensasjon fra bestemmelsen for et valg/oppnevning.  

§ 8  Inhabilitet  

(1) En tillitsvalgt, oppnevnt representant eller ansatt i særkretsen er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse:  

a) når vedkommende selv er part i saken,  
b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, 
c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part,  
d) når vedkommende leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret i et organisasjonsledd eller annen juridisk person som er part i saken.  

(2)  Likeså er vedkommende inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om inhabilitetsinnsigelse er reist av en part.  

(3)  Er en overordnet inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av direkte underordnet i særkretsen.  

(4)  Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at den tillitsvalgte, oppnevnte representanten eller ansattes tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke vedkommendes standpunkt og idrettslige interesser ikke tilsier at vedkommende viker sete.  

(5)  Med part menes i denne bestemmelsen person, herunder juridisk person, som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.  

(6)  I styrer, komiteer og utvalg treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.  

(7) I øvrige tilfeller avgjør vedkommende selv om vedkommende er inhabil. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller vedkommende ellers finner grunn til det, skal vedkommende selv forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.  

§ 9  Vedtaksførhet, flertallskrav og protokoll  

(1)  Styrer, komiteer og utvalg i særkretsen er vedtaksføre når et flertall av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.  

(2)  Vedtak kan fattes ved skriftlig behandling eller ved fjernmøte, dersom et flertall av medlemmene gir sin tilslutning til dette Ved skriftlig behandling sendes kopier av sakens dokumenter samtidig til alle medlemmer med forslag til vedtak. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne kommunisere med hverandre.  

(3)  Det skal føres protokoll fra styremøter. Protokollene skal være tilgjengelige for idrettslag tilsluttet særkretsen, med mindre styret bestemmer noe annet i den enkelte sak. 

§ 10  Refusjon av utgifter. Godtgjørelse  

(1) Tillitsvalgt kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter som påføres vedkommende i forbindelse med utførelsen av vervet. 

(2) Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjørelse for sitt arbeid.  

(3)  Godtgjørelse til styret og daglig leder skal klart fremgå av vedtatt budsjett og regnskap. 

III. ØKONOMI 

§ 11  Regnskaps- og revisjonsplikt mv.  

(1)  Særkretsen er regnskaps- og revisjonspliktig, og skal utarbeide et årsregnskap som fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Idrettsstyret kan sette en tidligere frist. Årsregnskapet skal undertegnes av samtlige styremedlemmer. Dersom særkretsen har daglig leder, skal også daglig leder undertegne. 

(2)  Særkretsen skal følge alminnelig lovgivning for regnskap og revisjon der dette gjelder. Særkretser med en årlig omsetning på fem millioner kroner eller mer, skal engasjere revisor og følge alminnelig lovgivning for regnskap og revisjon selv om de ikke er forpliktet til dette etter alminnelig lovgivning. For særkretser som ikke har regnskapsplikt etter alminnelig lovgivning, gjelder uansett følgende: 

  1. Regnskapet skal vise en oppstilling over inntekter og kostnader i regnskapsåret og skal omfatte hele særkretsens aktivitet. Dersom særkretsen er inndelt i flere grupper/avdelinger, skal de enkelte grupper/avdelingers aktiviteter også vises i regnskapet. 
  2. Alle transaksjoner skal dokumenteres på en måte som viser deres berettigelse. 
  3. Regnskapet skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og særkretsens art og omfang tilsier. 
  4. Regnskapet med alle bilag, bokførte opplysninger og underdokumentasjon skal oppbevares på en trygg måte i minimum fem år etter regnskapsårets slutt. 

(3)  Bankkonti skal være knyttet til særkretsen, og skal disponeres av minimum to personer i fellesskap. Alle utbetalingstransaksjoner skal være godkjent av minimum to personer i fellesskap. 

(4) Særkretsen skal ha underslagsforsikring. 

§ 12 Budsjett  

(1)  På særkretstinget skal det vedtas et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Eventuelle midler avsatt til kontrollutvalgets arbeid skal spesifiseres særskilt. 

(2)  Budsjettet skal være realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. 

(3)  Det vedtatte budsjettet bør fremkomme i egen kolonne når årsregnskapet fremlegges. 

§ 13 Utlån og garanti 

Særkretser kan ikke gi lån eller stille garantier for lån hvis ikke lånet eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for lån og garantier skal opplyses i note til årsoppgjøret.  

IV. TING, STYRE, UTVALG MV.  

§ 14  Særkretstinget  

(1)  Særkretsens høyeste myndighet er særkretstinget som avholdes innen utgangen av [måned]. 

(2)  Særkretstinget innkalles av styret med minst én måneds varsel direkte til de organisasjonsledd som har representasjonsrett. Innkallingen kan henvise til at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på særkretsens internettside eller på annen forsvarlig måte. I så fall skal det fremgå at dokumentene vil bli gjort tilgjengelige senest én uke før særkretstinget. Forslag som skal behandles på særkretstinget, må være sendt til styret senest to uker før særkretstinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til særkretstinget må være gjort tilgjengelig senest én uke før særkretstinget.  

(3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør særkretstinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om tinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles.  

(4) Særkretstinget er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter. 

(5) På særkretstinget kan ikke behandles forslag om endring i lov og bestemmelser som ikke er oppført på den saklisten som er gjort tilgjengelig eller sendt ut. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte stemmeberettigede vedtar det, ved godkjenning av saklisten. 

§ 15   Møterett, talerett, forslagsrett og stemmerett 

(1) Forslagsrett til særkretstinget:  

  1. Styret. 
  2. Et representasjonsberettiget idrettslag.  
  3. Møteberettiget komité/utvalg, i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde. 

(2) Talerett, forslagsrett og stemmerett på særkretstinget: 

  1. Styret. 
  2. To representanter fra hver klubb. En klubb må ha vært medlem i særkretsen i minimum én måned før tinget avholdes og oppfylt sine medlemsforpliktelser. Klubbrepresentanten må ha vært medlem i klubben i minst én måned før tinget avholdes.  

Klubbens styret oppnevner representanter til særkretstinget, dersom dette ikke er leder i klubben.  

Reiseutgiftsfordeling kan benyttes. 

(3)  Møterett, talerett og forslagsrett på særkretstinget i saker som ligger innenfor utvalget/komiteens arbeidsområde:   

  1. Kontrollutvalgets medlemmer. 
  2. Valgkomiteens medlemmer. 
  3. Lederne i tingvalgte utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem dersom leder er forhindret fra å møte.  

(4) Møterett og talerett på særkretstinget: 

a)  Representant fra særforbundet og NIF  

[b) Revisor, i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.]  

(5) For å ha stemmerett, være valgbar til tingvalgte organer og kunne velges/oppnevnes som representant til ting, må man ha fylt 15 år i løpet av kalenderåret, vært medlem av et idrettslag tilsluttet særkretsen i minst én måned og ha gjort opp sine økonomiske forpliktelser til idrettslaget. 

(6) En person kan ikke samtidig inneha mer enn et av følgende verv i særkretsen: medlem av styret, valgkomité, kontrollutvalg, lovutvalg, revisor. Person med slikt verv kan ikke møte på særkretstinget som representant for et annet organisasjonsledd. 

§ 16  Ledelse av særkretstinget 

Særkretstinget ledes av valgt(e) dirigent(er). Verken dirigent eller protokollfører behøver å være representant.  

§ 17  Særkretstingets oppgaver  

Særkretstinget skal: 

  1. Godkjenne de fremmøtte representantene. 
  2. Velge dirigent(er). 
  3. Velge protokollfører(e). 
  4. Velge to representanter til å underskrive protokollen.  
  5. Godkjenne innkallingen. 
  6. Godkjenne saklisten. 
  7. Godkjenne forretningsorden. 
  1. Behandle beretning for særkretsen. 
  1. Behandle regnskap for særkretsen, styrets økonomiske beretning, kontrollutvalgets beretning [og revisors beretning]. 
  1. Behandle forslag og saker. 
  1. Fastsette kontingent. 
  1. Behandle budsjett for særkretsen. 
  1. Foreta følgende valg:  
  1. Styre med leder, nestleder, [antall] styremedlem(mer) og [antall] varamedlem(mer). 

b) Kontrollutvalg med [antall (minst 2)] medlemmer og [antall (minst 1)] varamedlem(mer). 

c) Representanter til ting i overordnede organisasjonsledd eller gi særkretsstyret fullmakt til å oppnevne representantene. 

d) Valgkomité med leder, to medlemmer og ett varamedlem for neste særkretsting. 

Ledere og nestledere velges enkeltvis. Øvrige medlemmer velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet. Der det velges flere varamedlemmer skal det velges 1.varamedlem, 2.varamedlem osv. 

[14. Engasjere revisor til å revidere særkretsens regnskap.] 

§ 18  Stemmegivning på særkretstinget 

(1)  Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for å være gyldig, være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn én stemme, og ingen kan stemme på vegne av andre. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.  

(2)  Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Blanke stemmer, eller stemmer på kandidater som ikke er foreslåtte, eller som inneholder flere kandidater enn det antall som skal velges, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt.  

(3)  Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.  

(4) Når det ved valg skal velges flere ved en avstemning, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlem. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så omvalg mellom de øvrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.  

§ 19  Ekstraordinært særkretsting 

(1) Ekstraordinært særkretsting innkalles av særkretsstyret med minst 2 ukers frist etter: 

  1. vedtak av særkretsens styre eller ting, 
  1. vedtak av styre eller ting i overordnet organisasjonsledd, eller 
  1. skriftlig krav fra ¼ av idrettslagene i særkretsen. 

(2) Saklisten og andre nødvendige dokumenter skal vedlegges innkallingen eller være gjort tilgjengelig på forsvarlig måte og dette skal fremgå av innkallingen.  

(3)  Et ekstraordinært særkretsting er vedtaksført med det antall godkjente representanter som møter.  

(4)  Ekstraordinært særkretsting skal bare behandle de saker som er angitt i vedtaket eller i kravet/kravene om innkalling av det ekstraordinære særkretstinget.  

(5)  Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgjør det ekstraordinære særkretstinget hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om det ekstraordinære særkretstinget er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles. 

§ 20 Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter eller betydelig omfang 

Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til særkretsens størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av særkretstinget. Slike disposisjoner må fattes med 2/3 flertall, dersom 1/3 av de stemmeberettigete krever det. 

§ 21  Særkretsens styre 

(1) Særkretsen ledes og forpliktes av styret som er særkretsens høyeste myndighet mellom særkretstingene. 

(2) Styret skal [beskriv styrets oppgaver, f.eks.: 

  1. Iverksette særkretstingets og overordnede organisasjonsledds regelverk og vedtak. 
  1. Forestå særkretsens daglige administrasjon, representere særkretsen utad og utøve faglige myndighet innen særkretsens grenser. 
  1. Påse at særkretsens midler brukes og forvaltes på en forsiktig måte i samsvar med de vedtak som er fattet på tinget eller av overordnet organisasjonsledd, og sørge for at særkretsen har en tilfredsstillende organisering av regnskaps- og budsjettfunksjonen, og har en forsvarlig økonomistyring. 
  1. Arrangere eller la andre arrangere kretsmesterskap og andre konkurranser innen kretsen og utarbeide terminlister for dette. 
  1. Utvikle særkretsens organisasjon og aktivitetstilbud. 
  1. Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse.  
  1. Oppnevne representanter til særforbundstinget dersom særkretstinget ikke har valgt representanter.] 

(3) Styret skal avholde møter når lederen bestemmer det, eller minst [legg inn antall, (minst to)] av styremedlemmene forlanger det.  

§ 22  Valgkomité 

Valgkomiteen velges på særkretstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og skal legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på særkretstinget. Medlem av valgkomité som selv blir kandidat til verv, plikter å tre ut av valgkomiteen med mindre vedkommende skriftlig meddeler valgkomiteen og forslagsstiller at vedkommende ikke er aktuell for vervet. 

§ 23     Kontrollutvalg 

(1) Kontrollutvalget har følgende oppgaver:  

            a)         Påse at særkretsens virksomhet drives i samsvar med særkretsens og   

overordnet organisasjonsledds regelverk og vedtak.  

b)    Ha et særlig fokus på at særkretsen har forsvarlig forvaltning og  

økonomistyring, at dets midler benyttes i samsvar med lover, vedtak,  

bevilgninger og økonomiske rammer.  

c)         Forelegges alle forslag til vedtak som skal behandles på særkretstinget, og   

avgi en uttalelse til de saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde.  

  1. Føre protokoll over sine møter, avgi en beretning til særkretstinget, og foreta                   

regnskapsrevisjon, med mindre særkretsen har engasjert revisor. I så fall skal utvalget minst ha et årlig møte med revisor, og kan ved behov engasjere revisor for å utføre de revisjonsoppgaver utvalget finner nødvendig. 

e)        [Utføre de oppgaver som fremgår av vedtatt instruks.]  

(2) Kontrollutvalget skal ha tilgang til alle opplysninger, redegjørelser og dokumenter som utvalget anser nødvendig for å utføre sine oppgaver.  

§ 24  Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker 

(1) For alminnelige disiplinærforføyninger, gjelder regler vedtatt av overordnet 
organisasjonsledd og ev. regler vedtatt av særkretsen. 

(2) For sanksjoner gjelder NIFs lov og regelverk vedtatt av særforbundet.  

(3) For straffesaker og dopingsaker gjelder NIFs straffebestemmelser og antidopingregelverk. 

§ 25  Avtaler og samarbeid mellom særkretsen og næringslivet 

Avtaler og samarbeid mellom særkretsen og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13 [og eventuelt henvisning til regelverk gitt av særforbundet]. 

§ 26  Idrettens markeds-, medie- og arrangementsrettigheter 

Markeds-, medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14, samt NSSFs markedsbestemmelser [og eventuelt henvisning til regelverk gitt av særforbundet].  

§ 27  Lovendring 

  1. Styret skal oppdatere loven i samsvar med eventuelle endringer i NIFs lov/lovnorm, og gjøre endringene kjent for tilsluttede idrettslag så snart de er vedtatt av styret. 

(2) Øvrige lovendringer kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særkretsting etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endringene trer i kraft straks, med mindre tinget vedtar noe annet. Dersom tinget vedtar lovendringer, sendes protokollen til særforbundet. Ved eventuell motstrid mellom særkretsens regelverk og NIFs regelverk, går NIFs regelverk foran. Særforbundet kan, som overordnet organisasjonsledd, pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIFs regelverk.  

(3)  Endringer i §§ 27 og 28 kan ikke vedtas av særkretsen/regionen selv med mindre endringene følger av NIFs regelverk eller lovnorm. 

§ 28  Oppløsning  

Særkretsen kan bare oppløses av særforbundet. Ved oppløsning eller annet opphør av særkretsen tilfaller særkretsens overskytende midler etter avvikling et formål godkjent av særforbundet. 

Var denne artikkelen nyttig for deg? Ja Nei